Arne Mjåland, opprinnelig fra Mykland, på sykkelen sin like etter målgang på lørdagens CLT 2021. Foto: Privat

Først, eller sist – store prestasjoner skjer på ulike plan

Årets Color Line Tour ble arrangert for 35. gang. Sykkelrittet er 210 km langt, fra Kristiansand og gjennom hele Setesdal opp til Hovden. I år ble det satt ny rekord da Team Kjekkas ble klokket inn på tiden 4:44:52. Det tilsvarer en gjennomsnittshastighet over 44 km per time, intet mindre enn imponerende! Men en av de som brukte aller lengst tid til Hovden, Arne Mjåland, stod kanskje for en av de største prestasjonene.

Av Sigbjørn Daasvatn, Otra IL Sykkelgruppa

Mange av de vel 1000 syklistene som startet sykler i team der de fleste kjenner hverandre. Andre melder seg på i ulike tidspuljer som har lagkapteiner fra arrangøren, Kristiansands Cykleklubb (KCK). I slike puljer treffer man gjerne nye sykkelkamerater fra andre steder. I en slik tilfeldig sammensatt gruppe har man likevel et felles mål om å ha en givende tur innenfor fastsatt tid. Pulja, som ofte er fra 25–35 syklister, blir mer sammensveiset ettersom avstanden til Kristiansand øker. Det er noe i det å slite sammen for å oppnå et felles mål, det styrker samholdet.

De fleste utfordrer seg selv og lagkameratene, og melder seg på i puljer de mener de skal klare å holde følge med. Noen er overivrige eller uheldige og havner i «dødens posisjon», alene på vegen. Det kan være blytungt å henge med i en pulje om det går for raskt eller man er ute for et lite uhell. Og alle vet at dersom man faller av fra en pulje, så må man kjempe enda hardere, og tiden blir uansett «dårlig». Derfra dreier det seg kun om å fullføre oppgaven man har satt seg fore. Det står imidlertid respekt av det.

Tidlig start, på tre-hjuls sykkel

På veg nedover mot start i Kristiansand, omkring kl 06:10, ble vi oppmerksom på den første følgebilen. Det var da uventet at de første kom så tidlig, og bare én? Det gikk jevnt framover med startnummer 1016 da jeg passerte ham omkring tre km sør for Hornnes. Det var ikke til å unngå at man ble interessert i denne deltakeren som kom først av alle, og helt alene foruten følgebilen. Og syklisten bevegde seg oppover på en tre-hjuls sykkel. Det viste seg senere at det var Arne Mjåland som var undervegs, opprinnelig fra Mykland, men nå bosatt i Sandefjord.

Min pulje startet 08:15, og 6 timer og 22 minutter senere kom vi til Hovden med en god følelse av å ha oppnådd et glimrende resultat. Det å nå målene er flott for både puljen man sliter sammen med, og samtidig er det noe personlig og relativt. En god tid for meg kan være en «elendig» tid for en annen, vi har bare ulike forutsetninger.

Arne Mjåland skulle til Hovden, uansett!

Etter målgang og en god dusj, ble vi fra Otra IL Sykkelgruppa sittende å vente i målområdet på bussen som skulle ta oss nedover dalen igjen. De fleste var jo kommet i mål, og arrangøren var begynt å rigge ned utstyret. Da er det Arne kommer syklende til Hovden, på lave batterier og med den ene foten tapet fast til pedalen. Det er ikke til å unngå å få en klump i halsen når man ser et slikt syn og pågangsmot. Et menneske med en ubøyelig vilje til å ta seg fram til målstreken. Arne Mjåland ble født i 1972. I 1998 ble han rammet av hjerneslag, og fikk delvis lammelser i venstre side av kroppen sin. Han har en fot og en arm med sterkt redusert funksjon, og legene mente at han ikke ville kunne løpe eller sykle igjen. Men Arne har brukt syklingen som et middel til å trene seg opp igjen etter hjerneslaget. I 2009 syklet han fra Nordkapp til Lindesnes alene, en imponerende prestasjon. Det var mange etapper den gangen, men ikke så lange som Kristiansand–Hovden. I dag er han leder for landsforeningen for slagrammede i Vestfold, og er en inspirator og foregangsmann.

På Rysstad måtte Arne nesten bryte, for han klarte ikke lenger å holde foten på sykkelen. Han var nok nede i en bølgedal en kort tid, for han ville jo ikke bryte. Men fører av følgebilen, Egil Skaiå, visste råd. Foten ble surret til pedalen med litt «gaffa-teip», og med teipet fot bar det videre mot Hovden. Arne startet fra Kristiansand kl 03:00, og var framme på Hovden 13 timer og 28 minutter senere. Han var nok en av dem som brukte lengst tid til Hovden. Men relativt sett var det helt sikkert en av de beste personlige prestasjonene under CLT 2021 – Intet mindre enn imponerende!

Del "Først, eller sist – store prestasjoner skjer på ulike plan"