Hornnesmarsjen blei gjennomført for 41. (?) gang i nydelig høstvær søndag 2. september. Om lag 145 deltakere fullførte marsjen, og hadde en strålende tur i vakre Dåsvannsdalen.
Tidlig start for rekordmannen Torgeir Hodne
I «alle» år har Hornnesmarsjen startet kl. 08:30-10:30 fra Hornnes barneskule. I år var starten skjøvet litt fram, til kl. 08:00. Det var helst litt kjølig i lufta, og en del tåkedis da dagen grydde, så det var ikke veldig mange som strømmet til sekretariatet for å melde seg på så tidlig på morgenen.
Men én mann startet tidlig, ja så grytidlig at det vel må betegnes som en solid «tjuvstart». Teknisk direktør i Evje og Hornnes kommune, Torgeir Hodne, er én av bare sju personer som har gått hver eneste Hornnesmarsj siden den offisielle starten i 1978. Vi – og arrangøren Hornnes Marsjforening – ser da bort fra «prøveåret» 1977. Torgeir kom i en veldig lei klemme denne vakre høstdagen. Han er også mer enn lidenskapelig jaktinteressert, og hadde vanskelig for å rekke både marsj og jakt innenfor de offisielle tidspunktene. Løsningen ble altså en solid «tjuvstart» kl. 06.50! Torgeir ble dermed også førstemann over målstreken denne morgenen; han var i mål etter å ha fullført den korte løypa på 5 km lenge før nr. 2 kom til start. Han sikret samtidig fortsatt plass i «Hall of Fame», den lokale gangsportens Hellige Gral. Der har han bare med seg Eivind Odd Kallhovd, Vidar Toreid, Torgeir Moi, Sigurd Wiberg, Einar Uleberg og Geir Helge Nilsen.
Når er det egentlig 40-årsjubileum?
Hornnesmarsjen startet som nevnt opp med et lite prøveprosjekt i 1977. Fra 1978 til 2018 er marsjen arrangert hvert år, nesten alltid den første søndagen i september. Entusiastene i Hornnes Marsjforening hadde regnet seg fram til at årets utgave av marsjen var nr. 39 i rekken. I 2019 skulle det dermed være klart for nr. 40 og et skikkelig festlig jubileum! Men uten at vi skal skryte på oss spesielt gode matematikkferdigheter – til det er gymnaskarakteren på det nå gulnede vitnemålet alt for bedrøvelig lesing – så forekommer det oss at det må bli 41 marsjer som er gått 1978-2018? Det herlige 40-årsjubiléet skjedde derfor trolig i 2017, totalt uten den festivitas som en slik merkedag skulle tilsi. Nå blir det veldig moro å se hva arrangøren kommer opp med av gøye løsninger på denne smule forvirring, slik at medaljeutdeling og andre oppmerksomheter kommer inn i det rette ganglaget. Kjenner vi denne utrolig standhaftige og humørfylte gjengen rett, vil dét overhodet ikke bli noe problem.
Men tilbake til 2018!
Det var som alt nevnt litt kjølig da starten gikk kl. 08:00. Men ganske så snart varmet høstsola opp lufta, tåkedisen forsvant og gradestokken krøyp temmelig fort oppover mot det som nærmet seg det som ville vært en god sommerdag om ikke månedsskiftet august-september akkurat var passert.
En av de første som la i veg oppover Dåsvannsdalen var marsjveteranen Vidar Rosseland. Han har vært med på Hornnesmarsjen mange ganger, på ulike turmarsjer 2 500 ganger og tilsammen gått 32 000 km på disse turene! En marsjmiljøets Grand Old Man med andre ord! Vidar forteller før start:
– Jeg fikk store hjerteproblemer for 19-20 år siden. Jeg var nødt til å gjøre noe med helsa. Ja, jeg hadde faktisk ikke noe valg hvis jeg fortsatt skulle kunne se fram til gode år på Moder Jord. Så det å komme ut og få brukt kroppen fysisk blei viktig. Jeg er rett og slett ute og går for livet!
Vi treffer Vidar og kompisen Sigve Nevland også på hjemturen, på Jortveit, etter at de har gått heilt fra Hornnes barneskule til Uleberg og snart er tilbake i mål. De to er i strålende humør, ser uforskammet spreke ut etter 16 kilometer på lang søndagstur, og syns det er fantastisk fint å komme til Hornnes for å gå marsj hvert år.
Turen fortsetter under bildet
Synergieffekter
Det som slår oss mens vi oppholder oss i startområdet for marsjen, er at alle er i så utrolig godt humør. Det er rett og slett gøy å se den entusiasmen alle legger i veg med. En av disse overmåte positive menneskene er Jon Lunden. Han flyttet til Evje og Hornnes fra Grimstad for ikke så lenge siden, men har alt blitt godt kjent i lokalmiljøet. Han er blant annet oppdaget i hesteskokastermiljøet, og var senest med på Indre Agder-mesterskapet i hesteskokasting i Otrahallen ved juletider.
– Hesteskokasting og kappgang er to ypperlige idretter å kombinere, humrer Jon. Det er store synergieffekter mellom dem. For eksempel krever hesteskokasting – i hvert fall her på indre Agder – at du har godt humør og et åpent sinn. Det er egenskaper som er nyttige også i det veldig trivelige og sosiale kappgangmiljøet!
Konkurranse om ordførerposten
Anne Wickstøl er trofast medlem i arrangementskomitéen. Hun står for kantinedriften sammen med veteranen Sigrun Smeland. Men Anne får også tid til å gjennomføre Hornnesmarsjen noen ganger selv. I 2018 skjedde det
faktisk for 15. gang. Det kvalifiserte for den mest ettertraktede medaljen av dem alle, nemlig «ordførerkjedet» som man fester alle de andre merkene og medaljene i. Anne blei veldig i farten da sjefen for premieutdelerene, Eivind Odd Kallhovd, tredde det ettertraktede kjedet over halsen hennes.
– Ja, nå kan jeg endelig kalle meg ordfører! Nå skal Bjørn få kamp til døra ved neste kommunestyrevalg. Jeg tror jeg straks må gå i gang med å danne et nytt parti. Jeg vil kalle den «Apolitisk Bygdeliste». Tror veldig mange i bygda kunne tenke seg å både være med på den lista, og ikke minst stemme på et slikt alternativ!
Rutinerte Sigrun Smeland, som for lengst ærefullt er tildelt Kongens Fortjenestemedalje for årtider med frivillig innsats i bygdelivet, bare ler av den yngre venninnens politiske ambisjoner. Sigrun har vært ute ei vinternatt før, og vet at veien mot den politiske toppen er gruslagt med brustne illusjoner. Sigrid fikk for øvrig også marsjmedalje, men da for å ha fullført Hornnesmarsjen hele 35 ganger!
FN-tjeneste hindrer Hall of Fame!
Den utflyttede honndølen Stein Rune Ågedal, nå bosatt i Oslo, har fullført samtlige Hornnesmarsjer minus én. Et år han var i utlandet på FN-tjeneste, fikk han ikke permisjon for å reise hjem til marsjen. Selv om Hornnesmarsjen er en åreviss og viktig begivenhet, kan vi kanskje forstå den avgjørelsen i Forsvarsledelsen. Men dermed er Stein Rune forhindret fra å være med i den harde kjernen på sju personer som har fullført alle marsjene siden 1978. Stein Rune er for øvrig begynt å lide av hjemlengsel, og forteller at han kikker seg rundt etter høvelig arbeid i heimtraktene. Det er som manna fra himmelen i våre ører. Stein Rune hadde også mye annet spennende å fortelle, så vi må nok komme meir tilbake til ham senere.
Stor festivitas i 2019?
Nå blei det så gøy å skrive om dette fine arrangementet, og idéene i toppetasjen så mange, at vi må avslutte artikkelen før det tar helt av. Vi må heller prøve å lage en liten «ekstrareportasje» ut av alle de flotte bildene vi fikk tatt litt senere, hvis tid og krefter strekker til. Men det var en stor fornøyelse å følge strømmen av barn, ungdommer, voksne og godt voksne gjennom Dåsvannsdalen denne vakre høstdagen. Hornnesmarsjen er en institusjon i bygda, et viktig folkehelse- og trivselstiltak, men først og fremst en fin opplevelse for den som tar turen. Arrangementskomitéen – Torgeir Moi, Einar Uleberg, Eivind Odd Kallhovd, Anne Wickstøl og Sigrun Smeland og gode hjelpere ellers – fortjener respekt og stor takk for det knalltøffe arrangementet de steller i stand år etter år. Vi regner med at marsjen første søndag i september 2019 blir et helt spesielt fint arrangement, når det etter hvert blir kontrollert og konstantert at det faktisk er minst 40 år siden det hele startet. Hornnesmarsjen er ett av de mange gode tiltakene som til sammen gjør heimbygda vår til en så fantastisk fin plass å leve.
