Evje Mineralsti – et eldorado for de steingale!

Landsverk I - Jokelidgruva. Foto: Geir Daasvatn

Evje og Hornnes, sammen med nabokommunen i sør Iveland, er «verdensberømt» for sin mineralrikdom. I Evje Mineralsti kan DU ta del i dette utrolig spennende eventyret!

Evje Mineralsti knytter sammen fem nedlagte feltspatgruver, Landsverkgruvene, som ligger rett sør-vest for den nedlagte Flåt nikkelgruve i Flatebygd i Evje. Landsverk I, som mange i dagligtalen kaller Jokelidgruva, er hovedgruva. I Mineralstien er det merket to løyper, gul og rød, med lengder på 0,8 kilometer og 2 kilometer.

I de fem gruvene er det funnet til sammen minst 52 ulike mineraler. Det er disse mange og til dels sjeldne mineralene som er funnet i gruvene som i ettertid har gjort dem best kjent. Området besøkes i dag av mineralsamlere fra hele Europa.

Gruvene eies av Evje og Hornnes kommune. Men de er leid ut til Reidar Kjetså, som driver reiselivsvirksomheten Evje Mineralsti her. Virksomheten ble startet opp rundt 1985, av en ivrig dugnadsgjeng i regi av det nye turistkontoret på Evje, Nedre Setesdal Reisetrafikklag. I 1997 tok Ivar Gautestad, sønn til den kjente mineralsamleren Theodor Gautestad, over driften. Han dreiv Mineralstien til han døde i 2002. Reidar Kjetså overtok i 2004.

Informativt hefte om Evje Mineralsti

Ronald Werner på Setesdalsmuséet har laget et fremragende hefte (2017) om Evje Mineralsti og Landsverkgruvene. I det prøver han å strekke en hånd i begge retninger: Nok faglig dybde til å tilfredsstille erfarne samlere og lett nok tilgjengelig stoff til å få nybegynnere til å bli interesserte i geologi og stein.  Etter min mening lykkes han veldig godt med det; jeg som ikke har peiling på geologi i utgangspunktet har studert heftet fra perm til perm flere ganger alt! Før har jeg bare gått tur i gruveområdet med hunden min «Bamse», og tatt noen bilder av gruvene jeg tilfeldigvis har kommet forbi. Etter å ha lest heftet til Ronald, har jeg faktisk en ørliten peiling på hva som kan skjule seg i de forskjellige «hullene» i fjellet. Enten du er fastboende i Evje og Hornnes eller turist på besøk i bygda, anbefaler jeg en kjapp kikk i heftet. Så er det bare å ta på gode sko og finne vegen opp i det naturskjønne og steinspennende området rundt Evje Mineralsti!

Landsverk I – Jokelidgruva

Landsverk I – Jokelidgruva. Foto: Geir Daasvatn

Landsverk I, eller Jokelidgruva som den altså gjerne omtales som, er  den mest kjente og mest spennende mineralgruva i Evje. Den er blant de eldste i Evje og Hornnes. Fra rundt 1885 forsynte den Evje nikkelverk med kvarts til flytemiddel i smelteovnene. Da Setesdalsbanen kom i 1896, ble det rimelig frakt til Kristiansand, og det ble også tatt opp drift på feltspat. I 1920-åra var det stor drift på feltspat, mens det var stans i driften av nikkelgruva på Flåt. Fram til 1927 var det tatt ut over 20 000 tonn feltspat og 1 000 tonn kvarts. Jokelidgruva var den største i Evje fram til 1920-åra, da Flåtfjellet gruve overtok. I tillegg til feltspat og kvarts, er det tatt ut en god del glimmer, amazonitt og en rekke sjeldne mineraler fra gruva.

Landsverk I er mellom de mest mineralrike pegmatittene i Norden. Pegmatitten ligg i mørk amfibolitt, og danner en 20-30 meter brei og 120 meter lang gang med omtrent loddrette grenser. De sentrale delene er ganske grovkornet med store stolper av rød-brun mikroklin. Forekomsten er også rik på hvit plagioklas, muskovitt og biotitt. I tillegg fins det flere titalls aksessoriske mineraler.

Noen soner i Jokelidgruva inneholdt tidligere tonnevis med amazonitt med en vakker grønnfarge. Man finner ennå litt amazonitt her, sammen med fin clevelanditt. Man kan også finne spennende kvartskrystallar som ofte er prydet med stilpnomelan. I vakre druserom finnes det albitt, adular og floritt. Av og til finn man sjeldne jordartsmineral som euxenitt, fergusonitt og monazitt.

Theodor Gautestad

Fra rundt 1960 dreiv gruveveteranen Theodor Gautestad Landsverk I-gruva.

– I første omgang var Gautestad kun opptatt av å drive Landsverk I på grunn av feltspaten. Men hans interesse for mineraler må ha våknet ganske fort. Han blir sett på som grunnlegger av mineraturismen i Evje, skriver Ronald Werner.

Gautestad begynte altså å ta vare på spennende mineraler han fant i Landsverk-gruva. I dag er den verdifulle steinsamlingen hans utstilt på Fennefoss museum.

Landsverk II

Landsverk II, eller Rumpetrollsynken som også er et brukt navn, er opprinnelig en feltspatgruve. I tillegg til feltspat er det funnet noe molybdenitt i gruva, og også noe svart biotittglimmer. For mineralsamlere er denne gruva av mindre interesse, hevder Ronald Werner.

Saken fortsetter under bildet

Landsverk II, Rumpetrollsynken. Foto: Geir Daasvatn

Landsverk III

Landsverk III, også kalt Hagebruddet eller Beryllbruddet, er en veldig spennende gruve, der det er funnet mye beryll, thortveititt, ilmenorutil, amazonitt med mer. Driften startet rundt år 1900. Bruddet ble tidlig nedlagt, etter at det var tatt ut om lag 250 tonn feltspat og noe beryll. De mange verdfulle mineralene er gjerne funnet senere, i de gamle skrotrøysene utenfor gruva. Theodor Gautestad skal på 1960-tallet ha solgt en bøtte (ca. 10 kg) med thortveititt fra denne gruva til USA for 170 000 kroner. Det var en formue på den tiden. På sitt høyeste var prisen på thortveititt tre ganger så høy som prisen på gull!

Saken fortsetter under bildet

Landsverk III. Foto: Geir Daasvatn

Landsverk IV

Landsverk IV, eller Furulunden, er mye typisk for en gammel feltspatgruve. Det skal være tatt ut om lag 103 tonn feltspat og 224 tonn skriftgranitt. Det finnes mye svart biotitt-glimmer på steintippene nedenfor bruddet. Det har i følge Ronald Werner aldri blitt funnet spennende mineraler i denne gruva.

Saken fortsetter under bildet

Landsverk IV. Foto: Geir Daasvatn

Gudmunds gruve

I Gudmunds gruve, også kjent som Citrinbruddet, var det en kortvarig drift på 1950-tallet. Under en kappe av feltspat ble det funnet mange hulrom med gule kvartskrystaller (citrin). Gudmund Olsen, far til Reidar Kjetså, er blant de som har arbeidet i denne gruva.

Saken fortsetter under bildet

Gudmunds gruve. Foto: Geir Daasvatn

Som nevnt i innledningen, har jeg ikke selv hatt noen interesse for mineraler. Men etter å ha lest litt om den spennende gruvehistorien i Evje og Hornnes, og Ivelands-området med, har jeg mye større glede av å farte rundt i skogen oppe på Landsverk enn før. Her kan du få omtrent alt på ett brett: Spennede mineraler, klukkende bekker, idyllisk og stille skog, historisk sus, fuglesang i trærne… Er du på tur sammen med kjæresten, kan det bli riktig romantisk.

God fornøyelse!

Kilder

Setesdalswiki
Ronald Werner/Setesdalsmuseet, Evje Mineralsti – Landsverkgruvene, hefte 2017

BEDRIFTSOVERSIKTEN - Støtt det lokale næringslivet. Kjøp tjenester og produkter lokalt.

Evje Mineralsti – et eldorado for de steingale!

Likte du artikkelen?
Del den videre

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on email
Email

Siste artikler fra OpplevEvje

Julestemning i Ruttas Systue!

Ruth Føreland Nygård begynte som kontormedarbeider hos Kjoreskole.no 1. august. Kontoret er rett ved innkjøringen til Evje sentrum fra sør. Her trives hun veldig godt,

Turforslag fra OpplevEvje

Matkronvegen – Bjørndalen

Matkronvegen tek til frå Fv-42 ved Bjørndalsvatnet, på heia heilt vest i Hornnes. Frå parkeringsplassen ved vatnet kan du sykle nordover rundt 10 km på

Postvegen Uppstad – Flårenden

Frå avkøyrsla opp til Uppstad frå Riksveg 9 til tunet i Flårenden går det ein løyndomsfull veg, eit stykke av den gamle Postvegen, skjult i

Futevegen – Vegusdal

Futevegen i Vegusdal var ein del av det gamle vegsambandet mellom Evje og Frolands Verk. Han blei bygd som hjulveg på 1840-talet, men var i

Trollfoss – Vegusdal

Trollfoss i Hovlandsåna forbi Flateland i Vegusdal er ein svær foss på ein litt mystisk plass. Det er ingen lang tur. Men om du er

Dam Sarvsfoss – Bykle

Dam Sarvsfoss er ein 50 meter høg, spektakulær betongdam ved Sarvsfossen i Otra i Bykle kyrkjebygd. Dammen er 142 meter brei og hevar vasstanden i elva med 40 meter.

Skogsbilvegen Klepp – Bjorå

Skogsbilvegen mellom Klepp og Bjorå i Evje blei bygd sist på 1960-talet. Han går frå Klepp nordover langs austsida av Otra forbi Landsverkkilen til Bjorå. Lengda er rundt 3,85 km. Det

Mest lest siste 7 dager